Denne helgen var det bare vi som var oppover, og det ble en stille og rolig helg. Turer, badstu, vin, god mat og hyggelig selskap i hverandre =)
Tøffen hjelper til og pakker ut av bilen, eller han samler egentlig bare stein i bilsetet sitt.
Klar for tur!
Mamma's tre gogutter!
En stk innpakka Tobias (regnet i det vi begynte å gå nemlig).
Vi går rett fra hytta og oppover, samme retningen som når vi går på ski her om vinteren.
Tobias skravla og sang med smokken i munnen hele veien, han virket veldig fornøyd med utsikten og oversikten han hadde oppå der.
Jeg syns dette bildet ble veldig fint med den flotte naturen og de to kjekke gutta som motiver.
Noah fant flere dammer han hoppa inn og ut av, mens Storm rulla seg i lyngen og var storfornøyd med det. Hver sin smak.
Vakker, sliten og våt Noah i sitt rette element.
Se der'a Storm, enda et vann! Kult, kanskje de har lyng der også!
Får vel sjekke hvor dypt det er her da, tenker Storm. Vasse er nemlig ålreit, men når vannet han til halsen er det for dypt!
Her var han trygg på at det gikk ann å vasse...
.. greit å ha lange kalvebein når man trenger å komme seg ut av en dyp damm. Kremt.
Så du det eller mutter'n?! Holdt på å drukne nesten og greier. Helt sikkert.
Badenymfa vår (Noah)!
Noah sørget for å legge igjen poteavtrykkene sine i alle myrene som var på vår vei.
Thomas måtte prøve også.
Deilig natur!
Deilig...
Godt med gjørme mellom tærne!
Henger nå her og slenger. Bæremeisen var god å sutte på.
Vi møtte ikke på en sjel på turen så bikkjene løp løse og koste seg maks.
Solen tittet frem etter det korte regnskuret vi hadde i begynnelsen av turen.
Biasen på tur.
Store fine blåbær. Tenkte på Eli da jeg satt i lyngen og tok bilder av disse bærene (natur-fotografen), så disse bildene er til ære for deg Eli!
Får høst-feeling!
Nobs =)
På vei tilbake til hytta (den mørkebrune som har gress på taket rett ved hodet til Thomas).
Storm venter på meg, som den mamma-gutten han er ;)
Stien inn til hytta.
Noah's takk-for-turen-nå-er-jeg-ordentlig-sliten-med-hengeører-og-greier uttrykk.
Takk takk sier Tobias når han vil ha noe og rekker frem hånda.
Men så sier han også takk takk når han har fått det han ville ha (lokket til kameraet denne gangen). Høflig 1-åring.
Også får jeg det tilbake igjen når det er ferdig utforsket. Gjerne med et takk takk da også.
Blir stødigere for hver dag, og ganske flink til å slippe seg og gå nå.
Vi har til og med badstu i annekset "vårt" ;)
Dumme blomsten/gresstrå tok all fokus i stedet for Noah.
Godt å kjøle seg ned i gresset ved hytta.
Storm fant en eldgammel, utslitt tennisballen bak hytta. Enkel hund å glede.
Til gutta's store skuffelse måtte vi reise herfra denne gangen også. Men vi skal nok snart tilbake!