Kallenavn: Noah
Født: 09/02-04
Rase: Flat Coated Retriever
Eier: Thomas Ness og Stine Andersen
HD: A
Mentaltest: Se protokoll her.
Aktiviteter og resultater
Historien om Noah
Noah ble født i Skien 09/02-04 hos oppdretter Merethe Hauknes og mammaen Zeta. Vi la fort merke til Noah i den store flokken på 11 valper, 4 hannhunder og 7 tisper. Han var den som turte å gå litt vekk fra de andre valpene, gikk rundt for seg selv og utforsket rommet, også var han den største valpen i kullet. Thomas bestemte seg fort for at det var Noah vi skulle ha med oss hjem. Og sånn ble det, vi hentet Noah rett før vi skulle på påskeferie til Hardangervidda, da var han 8 uker gammel. Det var veldig fint å ha ferie i en uke slik at vi kunne bli godt kjent og bruke all tid på Noah. Han var en hjerteknuser med skarpe tenner og med en lei tendens til å tisse på alle teppene til oldemor Gretha. Til og med Gretha, som ikke er så glad i hunder, måtte til slutt ned på gulvet for å leke litt med Noah. På vei til Hardangervidda kjørte vi bil i mange timer og for å komme oss til hytta kjørte vi snøscooter, da satt han godt pakka inn på fanget til mor.
Noah fikk være med Thomas på jobb helt til han kunne begynne å være litt alene hjemme. Wenche, farmoren til Noah, var til god hjelp når han skulle være alene hjemme på dagen. Men det var ikke få ganger vi kom hjem og fant stua i et eneste virvar, med papir og sko rundt i hele stua. Han viste seg også å være god på å åpne dører, og det syntes han var fine greier for der var det flere ting å dra med seg ut i stua. Vi måtte rydde vekk alt som var tilgjengelig for han, og måtte til slutt også låse dørene til badet og soverommet. Men han ga seg da han ble halvannet år, til vår store lettelse. Da begynte han å slappe av hjemme, og skjønte at vi kom tilbake til han.
Da Noah var liten valp var vi hos veterinæren på rutinekontroll og veterinæren lurte på om det hadde skjedd noe med snuta til Noah, den så skjev ut. Vi fikk beskjed om å komme tilbake når han var blitt litt større for å se om den hadde rettet seg opp. Det hadde den ikke, og det viste seg at han var født med skjev snute. Tennene hans er også noe spesielle, men bittet går fint i sammen. Han hemmes ikke av den skjeve snuta si, den bare gjør han enda mer unik! Synd at vi ikke kunne stille han ut på utstilling, men mye annet Noah kan brukes til da.
Til Noah og visse medlemmer av familiens store sorg, så har Noah sensitiv mage og får derfor ikke lov å spise rester etter middagen og slikt. Han er også allergisk mot husstøv, midd, andre husdyr osv. Dette fant vi ut etter at han var så plaget med kløe og røytet så voldsomt mye, at vi sendte inn en blodprøve til veterinærhøgskolen. Han går på sensitiv fór fra Mera Dog, som fungerer utmerket.
Som de fleste Flat'er er Noah en veldig glad hund, jeg pleier å si at han har mye kjærlighet å gå til verden. Noah hadde vært en helt fantastisk terapihund, det er umulig å ikke bli glad av å ha han i nærheten.
I januar -07 fikk vi være med Mona og Sheriff på treninger og de lærte oss litt basislydighet. Dette var veldig gøy, og Noah viste at han var lærevillig og morsom å jobbe med. Etterhvert meldte vi oss inn i Stovner hundeklubb, og begynte på Unghundkurs, her lærte vi kontakttrening. Når kurset var over meldte vi oss på Bronsemerkekurs i april -07, vi ville lære enda mer. Bronsemerket ble innkassert 28. juni. Etter at vi begynte med lydighetstrening, har Noah blitt en helt annen hund å ha i hus. Han er mye roligere og vi skjønner hverandre mye bedre. Han er veldig flink og ivrig, men mister lett konsentrasjonen. Vi debuterte i LP1 1. juli i Sandefjord og deltok på flere konkurranser i klasse 1 i 2007. Vi har opprykk til klasse 2 og trener mot å kunne starte i denne klassen. Dessverre er vi satt tilbake av at Noah har en hevelse på labben som ikke er bra. Han har blitt operert i denne en gang hvor man fant dårlig vev (kreftceller) men håpte at å fjerne en del av dette skulle holde. Nå skal han opereres igjen, prøver å fjerne enda mer denne gangen. Vi kommer til å sende inn prøver av vevet igjen og dersom det er "skumle" celler der da, må vi amputere tåa hevelsen ligger over. Det høres dramatisk ut, men Noah kan fint klare seg uten denne tåa som er som vår lillefinger. Men krysser fingrene for at dette blir unødvendig!
Noah og jeg var hos Terje Østlie på hundesenteret hans og tok en uoffisiell funksjonstest tidlig høst-07, som han fikk godkjent på. Det var en nyttig erfaring. Noah var helt propell den dagen, og hørte ikke på meg så Terje fikk jo virkelig se han fra sin mindre samarbeidsvillige side. Typisk det da. Men jeg vet jo hva slags hund jeg vanligvis har med å gjøre, så det er ikke så viktig. Noah hadde litt treg avreagering, men det viktigste for meg og som også Terje sa, er at han faktisk avreagerer. Ikke var han skuddberørt, men det hadde jeg ikke trodd heller, med tanke på at vi har trent mye på Hvaltjern mens skiskytterne har skutt rett ved pluss at han har vært vant til å ha spikerpistolen til Thomas rundt øra når han var med han på jobb.
Snart blir Noah 5 år, men voksen er han ikke blitt enda! Det beste han vet er å bade, leke, trene, få ros av mamma'n sin, spise, sove og ligge i senga vår og kose. Han er en skikkelig god, trygg og humørfylt hund som vi har mye glede av.